Glafo tester Lumibox lysboks

På fredag kom det en spennende pakke til undertegnede: En lysboks. Jeg har tenkt lenge p å skaffe meg en, men hittil har det bare vært med tanken. Jeg ville sjekke litt rundt omkring og fant til slutt en lysboks som jeg tenkte kunne passe til mitt formål.

Jeg ble en smule skuffet og overrasket da jeg pakke den opp. Den var så ulik den som jeg bestilte at jeg en stund lurte på om jeg hadde fått fake merkevare, men da jeg kontakte butikken, bedyret de at dette var av merket Lumibox.

For å si det sånn, så er den grei nok til sitt bruk, men den mangler muligheten for å fotografere ovenfra og ned. Den gamle boksen hadde denne muligheten.

Jeg legger ved noen testbilder som jeg har tatt og en vurdering av produktet.

Først bildene

Merke: Lumibox

Str: 60cm

Integrert lys: Ja

Diffuser: Ja

Montering: Vanskelig i forhold til den eldre typen

Trinnløs regulering av lysstyrke: Ja

Mulighet for å fotografere ovenfra: Nei

Bakgrunner: Det følger med 1 hvit og 1 svart

Feste for bakgrunner: Borrelås

Positiv: Godt lys og ingen skygger. Det er også mulig å kjøpe egne tøystykker, montere borrelås og bruke disse som bakgrunner

Negativ: Vanskelig å montere, Bakgrunnene er umulige å få til å ligge flate. Alt for tykk papp. Den sorte bakgrunnen får lyse reflekser, derfor anbefaler jeg å heller bruke et tøystykke av fløyel. Det gir ingen reflekser.

Søndagsbilde

Under denne kategorien kommer jeg til å legge ut ett bilde hver søndag. Noen har dere sett fra før og noen har dere ikke sett før.

Denne gangen er det et sommerbilde fra en vakker, gammel hage i Rosendal. Jeg elsker både huset og hagen og skulle gjerne kjøpt det som fritidsbolig, men de som eier det har en lang historie med dette huset og de er nok mer glad i det enn undertegnede.

Hver gang jeg har vært i Rosendal, har jeg tatt meg en tur i den hagen for å komme bort fra hverdagen et lite øyeblikk og det har gitt meg ro. Dessverre så blir det nok ingen flere turer i hagen, da jeg har gjort meg ferdig med bygden og blitt et helhjertet bymenneske.

Black and Colours

Mens undertegnede holder på med å produsere flere råd til hvordan du kan få gode bilder, har jeg valgt å glede dere (eller ikke glede dere) med noen fine blomster på svart bakgrunn. Etter at jeg har lært meg maskelegging på bilder, har jeg fått et nytt liv for å si det slik.

Det er lenge siden jeg tok disse bildene, så de har fått ligge og modne seg godt i fotomappen på pc'en.

Selv om en kanskje er misfornøyd med bilder som en har tatt, er det dumt å slette dem. De har ofte godt av å ligge og modnes en stund. Plutselig kan det dukke opp en kreativ idè i hodet ditt og da er det dumt hvis bildet er borte.

Disse bildene her har ligget leeeeenge. Jeg har kikket på dem med jevne mellomrom, uten å få noen gode idéer inntil i går, da bildene datt ned i hodet mitt.

Du vet du er fotograf når

1. Du får fnatt av å tenke på at familie og venner setter innstillingene på kameraet til P eller Auto.

2. Du har 30 000 bilder nøye sortert i Lightroom, eller andre lagringsplasser, men du er ikke med på et eneste av dem.

3. Når du skal kjøpe bil og du regner på hvor mange Canon 5D Mark 3 du kan få til samme prisen.

4. Når du oppdager at fotballmålene ikke er plassert i henhold til reglene for det gyldne snitt.

5. Når du stadig vekk blir møtt med "hva er du tar bilde av?", istedet for "hei".

6. Når du sitter og tar bilder av vinglasset, istedet for å drikke vinen som er i det.

7. Når håndbagasjen din er tyngre enn den innsjekkete bagasjen.

8. Når du hele tiden beskriver falleferdige bygninger som vakre.

9. Når du har flere objektiver enn sko.

10. Når du kan ligge på magen i timesvis bare for å kunne ta bilde av et insekt.

11. Når du ønsker å retusjere alle ansiktene som du passerer på din vei.

12. Du må parkere bilen utenfor garasjen fordi den er gjort om til fotostudio

13. Du kan få skrot til å se fantastisk ut.

14. Reiser handler mer om fotografering enn avslapping

15. Når du nesten har blitt påkjørt fordi du forsøkte å løpe over gaten for å ta et supert bilde

16. Skilt der det står Forbudt å Bruke Blits, får deg til å smile fordi du bruker aldri blits som finnes på kameraet.

17. Når du iløpet av et år bruker mer penger på fotoutstyr enn du bruker på husleie

18. Når du ligger i søledammer, klatrer opp i trær og gjør akrobatiske øvelser bare for å ta IT-bildet ditt.

19. Når du har tatt flere hundre bilder, bare for å oppdage at du har ETT eneste bilde som du er fornøyd med.

20. Når du må til kiropraktor fordi du har fått vondt i ryggen etter å ha dratt rundt på 20 kilo med fotoutsyr i ryggsekken.

Bilder: www.istockphoto.com

Not forgotten

Er det noe jeg virkelig finner fredfullt, så er det å gå rundt i stillhet på kirkegårder og lese på gravstenene. Under hver gravsten finnes det et menneske med historie. De har lekt i området som barn, de har gått på skolen, de har jobbet, de har elsket, de har fått familie, de har hatt sykdommer og de har dødd. De har hatt familie som har elsket dem og som har vært i dyp sorg over å ha mistet sine kjære.

Hver gang jeg går på disse gravstedene, lager jeg små historier i hodet. Dette kan handle om hvor de bodde, hvilket liv de hadde. Hva de lengtet etter og hva de ellers har drømt om. Jeg har ofte kameraet med på slike vandringer, selv om jeg sjelden tar bilder, da jeg også tar hensyn til personvernet til de døde.

Det er en ting jeg har merket meg, som er forskjell mellom norske og spesielt svenske gravsteder. På de svenske gravstedene og minnelundene ligger det små søte kjærlighetserklæringer og annen fin pynt og den får ligge i fred, mens her i landet stjeles slikt over en lav sko og det er så uendelig trist at folk faller så lavt. De kan umulig ha respekt for sine kjære når de klarer å pynte gravene med stjålet pynt.

Vel, nå er dette en fotoblogg og ikke en personlig blogg, men jeg syntes jeg kunne skrive dette lille hjertesukket på slutten. Over til bildene

En fotograf og menneskene rundt

Det er ikke enkelt å være fotograf. Det er mange restriksjoner og regler vi må forholde oss til og ikke bare det; folk rundt oss har ofte en litt merkelig tilnærming til oss bak kameraet.

Jeg husker for et par år siden, da min mann og jeg var i Vadstena for å ta bilder av den utrolig vakre solnedgangen. Vi satt oss på en benk ved strandpromendaen med kameraene i fanget og ventet på underet som skulle skje. Forbi oss kommer en kvinne i 60-årene med høyvannsbukser, sort, slitt t-skjorte og kort, grått hår. Mens vi sitter og slapper av, utbryter hun idet hun passerer oss:

NI FÅR INTE TA KORT PÅ MIG!!!!

Min kjære og jeg så ganske forvirret på hverandre og holdt på å bryte ut i latter. Fotografere henne??? Hvor stort ego hadde hun egentlig. Dessverre kunne ikke undertegnede holde seg og utbrøt:

VI FOTAR BARA SNYGGA MÄNNISKOR!

Jeg vet ikke hva hun svarte, da vi bare hørte et høyt fnys samt et snøft. Det er jo litt merkelig. Det finnes 3 typer mennesker. De første bryr seg ikke. De to andre er to motstående poler. Det er mennesker som ikke vil bli tatt bilde av og de skal man respektere og så har man dem som kommer frem til en og spør om vi kan ta bilde av dem. 

Så lenge en bruker deres eget kamera går det jo fint, men skal jeg bruke mitt kamera, må jeg jo ha navn og epost, slik at jeg kan sende bildet til dem, men det ønsker de ikke å oppgi, så da blir det ingen bilder da.

Det finnes også en annen type mennesker. Det er disse som stiller seg opp og kommenterer hva du tar bilder av. Senest for en måned siden opplevde jeg dette.

Hva i alle dager tar du bilder av inni busken der? Er det der noe å ta bilder av? Da sto fruen og forsøkte å fange en blå sommerfugl på et grønt blad, mens det stod en bedreviter av et mannfolk bak henne og lo av fotoforsøkene hennes. Hun rettet seg opp i ryggen og svarte:

"Jeg tar ikke postkortbilder. Hvis det er slike bilder jeg vil ha, kjøper jeg heller et postkort. Jeg dokumenterer heller ingenting. Om det så hadde landet en ufo foran meg, eller Jesus hadde kommet gående, hadde jeg ikke tatt noen bilder". 

"Jammen hva tar du bilder av da?". "Ting som kan gi dypere mening. Bilder blir liggende i pc'en i mange år, før jeg finner ut hva jeg kan bruke dem til". Da pleier det å bli stille etterpå.

Forsøk dette

- og se hva som skjer:

Still deg opp og se oppover et eller annet sted. Stå lenge og se. Etterhvert tar du opp kameraet og ser gjennom det. Jeg kan garantere deg at folk kommer til å stille seg opp og se i den retningen du holder kameraet, men du må rette det oppover. Av og til tar du ned kameraet, for så å holde det opp mot ansiktet igjen. Når folk begynner å spørre hva du fotograferer, kan du svare: "Ser du det ikke?" "Det er der oppe". Etter dette, er det bare å gå sin vei mens du humrer og de som snakket til deg, blir stående og glo opp i luften.

En oppfordring til alle med fotoapparat

Tiden går og vi med den, som det jo så kjent heter. Har dere tenkt på at alt vi har idag, kommer til å være borte i morgen? Derfor er det så viktig at vi klarer å feste ting på minnebrikken, slik at vi har det for ettertiden. Vi er blitt flinkere til det nå enn det vi var før i tiden. Da ble det gjerne familiefotografering og naturbilder som stod i fokus og ikke de nære tingene.

Tenk om vi kunne gått tilbake i tid og sett alt som vi hadde i de gode, gamle dagene? Da tenker jeg på ting som f eks vaskemidler, pålegg, brød, blader, kjøkkenredskap osv osv. Vi har nesten de samme kjøkkenredsapene i dag som vi hadde da vi 50-åringene var barn, men det er alltid noe som endrer seg og som en skulle så gjerne, så gjerne hatt et bilde av i dag.

Andre ting som vi angrer på at vi ikke tok bilder av, kan være kinosaler, turnhaller, kafeer, apotek, landhandelen og da snakker jeg selvsagt om interiøret. DET hadde vært fantastiske skatter.

Da jeg var barn hadde vi f eks et fint samfunnshus. Det finnes bilder av selve huset, men det finnes ingen bilder av interiøret i salene og garderobene. Tenk hvor glad en hadde blitt, hadde en klart å finne slike bilder.

Det er egentlig altfor sent nå til å gjøre noe med dette, men vi kan sikre oss mot at dagens ting ikke kommer til å bli husket om 50 år. En merkelapp på en leverpostei-boks, en saftflaske , en sjokolade  osv vil forandre seg med tiden og når dagens unge kommer opp i vår alder, vil de garantert savne noe av det de hadde da de selv var barn.

Jeg reiste mye med Hardangerfjord mellom Rosendal og Bergen. Har jeg noen bilder fra lugarene og salongen? Nei, det har jeg ikke.

Når vi den gangen reiste på ferie til Kalvåg, reiste vi med flotte båter/skip. Sunnfjord, Nordfjord 1, Sognefjord m.fl var flotte flotte båter å reise med og ikke bare var de flotte - de var magiske. Jeg kan huske slike ting som dekket, rekkverket og de fine detaljene som var ombord i disse, men mye av det jeg kaller detalj-minner, er borte for evig og alltid og når jeg nå tenker på alt jeg kunne ha fotografert ombord i disse båtene og som jeg ikke husker lengre, får jeg en klump i halsen fordi jeg elsket disse båtene skikkelig. Jeg laget til og med små hyllings-dikt til dem da jeg var barn.

Vær så snill:

Kom dere ut og

fotografer alt dere vil ha

som minner.

En dag er det for sent.

Følelsen av gamle dager

Har du opplevet noengang at du plutselig blir satt tilbake ganske mange år mens du går og tusler rundt i gamle nabolag? Jeg får ofte dette og det kjennes så utrolig godt. Det er så en nesten ikke vil ta steget ut i den travle verdenen vår igjen. Det er nesten en følelse av rus når en oppdager slike steder.

Denne gangen blir det bilder fra Eknes, der vi var på en liten kjøretur i fjor.

Hvem er egentlig Glafo-bloggeren?

Jeg har ikke skrevet noe særlig om meg selv i denne bloggen, så jeg tenkte at det hadde vært lurt å presentere seg selv litt.

Mitt navn er Wenche CJ Dyngeland

Alder: 50+

Bosted: Bergen

Utdanning innen foto: Ingen. Er selvlært

Fotokarriere: Jeg har fotografert siden jeg begynte å gå. Jeg tror jeg tok mitt første bilde da jeg var 5 år og har fortsett med fotografering og har aldri stoppet med dette.

Mitt første kamera: Det var vel et Kodak Instamatic, som jeg fikk av mine foreldre til konfirmasjonen min.

Fotoutstyr nå:
Kamera:

Canon EOS 20D
Canon EOS 6D

Objektiv:
Canon EF 70-200mm f/2,8L IS USM
Canon EF 24-105mm f/4,0L IS USM
Canon EFS 60mm f/2,8 Makro
Holga Pinhole-objektiv

Canon Extender EF1,4x ll Telekonverter

Lys:

Elinchrome Blitsanlegg
Canon makro Twin Lite MT-24X
Canon Speedlite 580EX

Tilbehør:

2 sett med runde reflektorer
Stativ til bakteppe
Sort bakteppe

Polarisasjonsfilter

Gitzo kamerastativ

Ønskeliste: Flere baktepper, Canon EOS 1D Mark lll, eget fotostudio

Mitt verste bilde: Det må være dette. Jeg har fjernet ansiktene av personvernhensyn. Bildet er av min tante og hennes mor, som begge drikker kaffe. Jeg klarte å fyre av akkurat i det øyeblikk de hadde tatt en munnfull med glovarm kaffe og resultatet ble da ganske tydelige ansiktsuttrykk.

Mitt beste bilde: Det er vanskelig. Det er alltid et av de siste bildene en anser som sitt beste, men jeg må ærlig innrømme at jeg eeeelsker dette bildet, som jeg tok av min niese og stiliserte, slik at det fikk det uttrykke jeg ønsket. Jeg jobbet ganske mye med dette bildet og bildet kommer til å komme opp på veggen vår i stort format.

Min største tabbe: Vi hadde reist i ca 2 timer og skulle fotografere, da jeg oppdaget at jeg ikke hadde tatt med minnebrikker.

Min største glede: Når jeg virkelig føler at jeg får til noe. Å jobbe med portretter gir meg en veldig stor glede. Det er det samme når det gjelder å restaurere gamle fotografi. Jeg kan sitte og kose meg i timesvis med dette.

Hater mest: At jeg tar et uendelig antall med naturbilder. Jeg virkelig haaater slike bilder og det gir meg nix og nada når jeg tar slike bilder, så hvorfor jeg gjøre det, aaaaner jeg virkelig ikke.

Mest stolt over: At jeg kjørte igjennom når det gjaldt portretter. Jeg har alltid vært den som har trukket meg fra utfordringer, men nå bet jeg tennene hardt sammen og ga meg selv et kraftig spark i baken for å kunne forsere dette hinderet.

Redigeringsprogram: Jeg bruker Photoshop Elements. Jeg startet med versjon 8 når det kom og har utvidet jevnt og trutt til versjon 15. Det jeg virkelig ønsker å skaffe meg, er Photoshop CS, men det koster ganske mye.

Ønsker å lære mer om: Bruk av blitsanlegg, portrettfotografering, så jeg ønsker meg mange mennesker som kunne sittet modell for meg.

Min største inspirasjonskilde: Det er min mann. Han tar noen fantastiske bilder og er ekspert på abstrakte bilder. Jeg finner også mye inspirasjon i bøker og statuer.

Mest frustrert over: Når vi er ute og fotograferer og jeg ikke klarer å ta ett eneste bra bilde når jeg har tatt 300 bilder. Jeg blir også frustrert over at jeg bruker for liten tid og tar for få bilder. Det er alltid ett bilde en kunne tenkt seg å ta om igjen.

Vi søker modeller fra Bergensområdet

Bilde: Canstockphoto.com

Har du lyst til å sitte modell for portrettfotografering?

Du trenger ikke ha modellkropp, eller utseende for å være med på dette.

Som mange nå vet, har jeg holdt på med fotografering siden jeg lærte å gå. Jeg er blitt en smule lei av å ta natur- og postkortbilder og har nå lyst til å forsøke meg på portretter. Jeg har ingen utdannelse på dette feltet, men har bare lyst til å forsøke og se om dette er noe jeg kan jobbe videre med.

Jeg har tatt litt innendørsportretter, som dere kan se i mappen ved navn Portfolio.

Det jeg nå søker etter er

*Kvinner fra 16 år og opptil 30 år

*Par, uansett alder

Barneportrett og dyreportrett vil bli tatt på senere tidspunkt.

Jeg har ingen krav når det kommer til utseende på modellene. Du må bare være flink til å ta imot instrukser fra fotografen.

Dette er et seriøst prosjekt og jeg ønsker kun seriøse henvendelser.

Fotograferingen innebærer ikke nakenhet

Hvis du har lyst til å vite mer, er det bare å sende en mail (se kontakfanen oppe på siden)

Dere vil også få tilsendt bildene på fil, eller papir, etter ønske

For å bli fotografert, må du/dere gi tillatelse til at bildene kan bli lagt inn i min portfolio og at noen av bildene kanskje blir levert inn til konkurranser.

Ved det sistnevnte, vil dere bli informert hvis og når dette blir gjort.

Hvordan gjøre bildene dine bedre

Vi som fotograferer kan alltid forbedre oss og vi lærer av hverandre. Undertegnede har lært mye av sin fotograferende ektemann og har hatt en god mulighet til å se ting på en annen måte + at hun har lært seg kunsten å photoshoppe.

Photoshop er et viktig verktøy for at du skal kunne få gode resultater av bildene dine.

Her kommer noen tips til hvordan du kan gjøre bildene dine bedre:

1. Gå tett innpå motivet.
Så sant du ikke skal ta oversiktsbilder, er det ingen grunn til å ha en masse detaljer og ting i bildet. Skal du ta bilde av bekjente og familiemedlemmer?
Gå tett innpå personen. Pass på at bakgrunnen ikke er for rotete og la det du skal ta bilde av, være i sentrum av bildet. Når jeg sier sentrum, mener jeg ikke midt i bildet, men det skal være hovedmotivet.


2. Forsøk litt rare vinkler.
Spesielt på bygninger er dette gøy. Alle er vel en smule lei av å se standardbilder av hus og bygninger. Hold gjerne kameraet skjevt.

3. Ta bilder av små detaljer
Til dette trenger du et makro-objektiv, så sant du ikke bruker et kompaktkamera, der makroen er innebygget. Gå så tett innpå motivet som objektivet tåler og trykk på utløseren.

4. Bruk sukkervann
Hvis du har planer om å fotografere sommerfugler og insekter, er det lurt å ha litt sukkervann tilgjengelig. Du må allikevel ha stor tolmodighet hvis du skal gjøre dette. Ha med en god stol/krakk å sitte på. Ha litt sukkervann på et blad og vent. Når insektet setter seg, smell av bilder i serie-opptak for å være sikker på at i det minste ett bilde blir bra. Blir ikke resultatet som du ønsker, forsøk på ny.

5. Fotografer i RAW

Raw-formatet ivaretar all informasjon som kommer fra kameraet. Det gjør at man i ettertid har bedre muligheter for å justere eksponering, farger, fargetemperatur m.m. Bilder i RAW-format er ikke komprimerte.
Alle profesjonelle bruker RAW-format

6. Ta gjerne bilder i overskyet vær.
Dette er spesielt bra for å få slippe harde skygger når det gjelder portrettfotografering. Motivene blir mykere. Ønsker du mer farger og kontrast, kan du ordne dette i ettertid.

7. Er du ny i photoshop-kunsten?
Bladet Digital Foto har kurs og gode råd når det kommer til hvordan du kan redigere bildene dine. Disse kursene følger med hvert blad.

8. Kjøp Adobe Photoshop Elements eller Lightroom
Her kan du gjøre mye med bildene dine og du kan virkelig få et grått, trist og kjedelig bilde flott ved å croppe, legge på mer skarphet, farger eller andre ting som du vil gjøre.
Only the sky is the limit

9. Meld deg inn i fotoklubb
Her kan du få inspirasjon og fotoglede servert på sølvfat. Du kan være med på ekskursjoner rundt omkring og fotoklubben har ofte konkurranser som du kan delta i.

10. Bruk tid
Ingen blir verdensmester på første forsøk. Kanskje ikke på 10. forsøk heller. Derfor gjelder det å fortsette og fortsette. Etterhvert vil du se at du øker kunnskapen din. Du lærer å se på andre måter. Det kan være tungt å komme seg ut for å fotografere når man ikke føler at man får det til, men dette skal du kjempe deg igjennom. Fotoglede kommer og går og det er helt normalt.

Kjøp deg et par gode objektiv. Et til vanlig bruk og et teleobjektiv. Har du råd, vil jeg anbefale deg i å investere pengene i litt dyrere objektiv av bedre kvalitet. Det vil du tjene på i det lange løp.

Lek deg også med blenderåpning og lukkerhastighet. Husk at du kan ta så mange bilder du orker i vår digitale verden og godt er det.

Ha en hyggelig fotouke

Restaurering av bilder - Før og etter

Som kanskje noen vet, jobber jeg på si med restaurering av bilder. Dette har jeg holdt på med i noen år. Årsaken til at jeg begynte med dette, var da jeg så tilstanden på endel bilder i min mors og mormors fotoalbum. Gamle bilder er altfor verdifulle til at de skal forsvinne, så undertegnede gikk i gang med stor vilje og mot. Jeg har også tatt imot endel oppdrag og håper at mottakerne ble fornøyde med resultatet.

I dagens innlegg, får dere se hvordan de originale bildene ser ut og hvordan resultatet ble etter restaurering.

Tutorial: Hvordan få vekk flekker i bildet

Program: Adobe Photoshop Elements 15

Tidligere versjoner av dette programmet kan også brukes

Hvor mange ganger har du tatt supre naturbilder og de har blitt skjemmet av stygge flekker? Spesielt hvis du fotograferer himmel, er det lett å se disse flekkene. Er du så heldig å ha PSE, er det ingen problem med å få dette bort.

Dette gjør du ved kloning. Det betyr at du bruker pixler til å dekke over flekken(e) og det er mye lettere enn du tror.

Det første du gjør, er selvsagt å åpne PSE. 

Så trykker du på File og Open

Så henter du det bildet du ønsker å rydde opp i inn i programmet

Her kan du se at det er en stygg flekk der som pilen peker.

Nå skal vi gå igang med å klone bort denne flekken. Det gjøres på følgende måte

Velg Clone Stamp Tool i menyen til venstre

Velg vanlig, myk børste

Sett Size til en størrelse som dekker over flekken

Så klikker du Alt + venstre musetast rett ved siden av flekken. På den måten velger du fargen som skal dekke flekken.

Så klikke du på flekken og den er borte. Er ikke hele flekken dekket, beveger du bare penselen over flekken, så er den borte og bildet er reddet.