Tenk om vi kunne gått tilbake i tid og sett alt som vi hadde i de gode, gamle dagene? Da tenker jeg på ting som f eks vaskemidler, pålegg, brød, blader, kjøkkenredskap osv osv. Vi har nesten de samme kjøkkenredsapene i dag som vi hadde da vi 50-åringene var barn, men det er alltid noe som endrer seg og som en skulle så gjerne, så gjerne hatt et bilde av i dag.
Andre ting som vi angrer på at vi ikke tok bilder av, kan være kinosaler, turnhaller, kafeer, apotek, landhandelen og da snakker jeg selvsagt om interiøret. DET hadde vært fantastiske skatter.
Da jeg var barn hadde vi f eks et fint samfunnshus. Det finnes bilder av selve huset, men det finnes ingen bilder av interiøret i salene og garderobene. Tenk hvor glad en hadde blitt, hadde en klart å finne slike bilder.
Det er egentlig altfor sent nå til å gjøre noe med dette, men vi kan sikre oss mot at dagens ting ikke kommer til å bli husket om 50 år. En merkelapp på en leverpostei-boks, en saftflaske , en sjokolade osv vil forandre seg med tiden og når dagens unge kommer opp i vår alder, vil de garantert savne noe av det de hadde da de selv var barn.
Når vi den gangen reiste på ferie til Kalvåg, reiste vi med flotte båter/skip. Sunnfjord, Nordfjord 1, Sognefjord m.fl var flotte flotte båter å reise med og ikke bare var de flotte - de var magiske. Jeg kan huske slike ting som dekket, rekkverket og de fine detaljene som var ombord i disse, men mye av det jeg kaller detalj-minner, er borte for evig og alltid og når jeg nå tenker på alt jeg kunne ha fotografert ombord i disse båtene og som jeg ikke husker lengre, får jeg en klump i halsen fordi jeg elsket disse båtene skikkelig. Jeg laget til og med små hyllings-dikt til dem da jeg var barn.
Vær så snill:
Kom dere ut og
fotografer alt dere vil ha
som minner.
En dag er det for sent.
