4. søndag i advent.
Kriblingen i magen til barna øker i takt med dagene som minker. De går rundt og småsniker etter julegavene og tenker at "får jeg det jeg har ønsket meg i hele år?". Noen av barna gleder seg slik at de ikke kan sitte stille pluss at de er høye på sukker pga all førjulsbaksten som de bare MÅ smake på.
Vi voksne har kanskje klart å få julematen i hus samt juletreet/-trærne. Hvert eneste år håper vi på det perfekte juletreet og de fleste finner det. Unntatt Glafo-bloggeren.
Hun lider av noe som calles OCCTD (Obsessive Compulsive Christmas Tree Disorder). Denne lidelsen er ganske ukjent og har ikke hatt så høy prioritet i psykiatrien. Det er synd fordi det er veldig hardt for den det gjelder og menneskene rundt henne. Hun stresser rundt på hagesentrene for å finne det perfekte juletreet, men blir like skuffet hvert år.
For mye greiner nede
For lite greiner nede
Stammen er ikke rett nok
Toppen er ikke rett nok
Det er for tett
Det har for få greiner
Det er glissent oppe
Det er ikke høyt nok (minimum 200cm)
Det er ikke symmetrisk nok
Mister det én stakkars nål under håndteringen, er det ut.
Dere forstår.
For at vi skal roe litt ned og puste med magen, blir det et lite besøk til Vadstena Klosterkyrka i dag også. Denne 4. søndag i advent, har vi valgt å vise de vakre glassmaleriene i kirken sammen med litt historie vedr. denne.
Da det gamle klosteret eksisterte, hadde klosterbrødrene sin plass i det vestre koret og nonnene satt på benkene i det østre. Dette ble senere revet. Størsteparten av plassen var forbeholdt menigheten, både pilgrimer og legfolk. Fornemme besøkende hadde antagelig en losje i muren i nord.
Med sine messer, gudstjenester, konfesjonelle avlat-privilegier og sine fornemme relikvier, ble kirken et stort samlingspunkt. Selv i dag valfarter pilgrimmer til kirken. Birgitta-søstrene har en egen kirke, som er bygget i 1973 og ligger ved klosteret og hotellet deres.
Ikon av Heliga Birgitta |