søndag 11. desember 2016

3. søndag i advent

Så har vi kommet så langt i desember. Jeg tror desember er den måneden i året som går fortest for oss voksne og jo eldre vi blir, jo fortere og fortere går den.

Jeg tror mange av oss ikke klarer å puste skikkelig fra og med 1. desember og til og med 01. januar, da alt har lagt seg. Derfor er det godt at vi har et rolig sted å søke ly.

Selv om du ikke er kristen, er det av og til bra å besøke en vakker kirke, sette seg ned og finne roen. Du trenger nødvendigvis ikke komme under en gudstjeneste. Mange kirker er åpne for folk som bare trenger å finne tilbake til roen og freden og du kan gjerne innrømme det først som sist. Det føles godt.

Denne 3dje søndagen i advent fortsetter vi vårt besøk i Vadstena Klosterkyrka.


Etter mål og instruksjoner som Heliga Birgitta mottok fra Gud, står kirken fremdeles som den stod da den var nybygget. Denne kirken tok det 60 hele år å bygge og 60 år etter Heliga Birgittas død, ble Klosterkyrkan innviet den 16. februar 1430.

Kirken har vært et valfartssted for mennesker fra hele verden og har på denne måten gjort Klosterkyrkan til et av Europas viktigste mål for pilegrimene.

Historien
Vadstena Klosterkyrka ble påbegynt ved slutten av 1300-tallet. Det ble først bygget et trekapell, men dette brann ned i 1388. Dette ble bygget opp igjen. Rundt dette kapellet bygdes Klosterkyrkan og den ble tatt i bruk i begynnelsen av 1400-tallet og ble innviet i 1430.
Etter Heliga Birgittas nedtegninger, skulle den være enkel, ydmyk og solid og helt uten overdådighet.

Selve kirkerommet med sine 3 høye skip og 15 krysshvelv i teglstein gir kirken et storslagent og høytidelig inntrykk, men var under middelalderen ganske rotete med  en mengde alter og andre enheter og veldig sjelden stille.

Flere av inventarene fra middelalderen er bevart, deriblant et par alterskap samt de 2 mest kjente Birgittaskulpturene, "Den portrettlike Birgitta" og "Den ekstatiske Birgitta". Det vakre Birgitta-skrinet, som du ser med engang du kommer innenfor døren, inneholder levningene etter henne og datteren Katarina.




Vi fortsetter med
turen rundt
Klosterkyrkan
neste søndag