Søndagsbildet

Dagens bilde er fra Askersund. Dette bildet ble tatt i 2014 og jeg synes det er så koselig. Det som er så gøy med dette stedet, er at det er så lett å komme i kontakt med fugler. De er vant med mennesker, selv om ikke er alle er like glad i f eks kråkefugler som vi er.

Vi glemmer aldri ifjor, da vi satt på utekafeen og drakk kaffe. Plutselig kom det en kaie og satte seg på nabobordet. Den så helt perpleks ut da vi snakket til den. Jeg tror at disse fuglene er så vant med å bli jaget og sparket etter og når det plutselig var noen som opptrådt vennlig og snakket med den, ble den helt forskrekket.

Fargeeksplosjon!

Når det gjelder fargeprakt, er det vel ingenting som slår blomstene. Ved hjelp av lit PS, kan vi virkelig på fargene til å stikke seg frem.

Noen av oss, meg selv inkludert, blir aldri lei av å fotografere disse blomstene, selv om man forsøker og forsøker, klarer man ikke å ta it-bildet, men det gjelder å aldri gi seg, fordi en dag klarer man det og da får selvtilliten et lite løft.

Disse bildene er ikke særlig gode teknisk og kanskje litt kjedelige standard-bilder, men det er fargene som er det viktigste, så da får en bære litt over med seg selv.

Fakta om fotografering

99,99% av oss eier et kamera i en eller annen form. Alt fra mobilkamera til dyre fullformats-kamera. Det vi kanskje ikke tenker på, er at kameraet har også hatt en barndom. I dag vil vi komme med noen artige fakta om kameraet.

1. The Kodak Moment
Dere husker sikkert reklamen, gjør dere ikke?
Eastman Kodak Company ble startet i 1888 av George Eastman og i 1976 ble Kodak det mest berømte merket, både når det gjaldt film og kamera. Alle over en viss alder husker jo Kodak Instamatic, som "alle" hadde.

2. Kodak hang litt etter
når det gjaldt overgangen fra filmbaserte kamera til digitale kamera. På 90-tallet droppet salget av film så mye at Kodak stod på konkursens rand.

I januar 2012 søkte firmaet konkursbeskyttelse og måtte selge en rekke patenter for den nette sum av $525 000 000 til selskap som HTC, Adobe Systems, Samsung, Microsoft, Amazon, Facebook, Google og Apple. Dette hjalp selskapet til å komme tilbake fra konkursen.

3. Det er ironisk at fototeknologien.
som benyttes som i dag brukes i digitale kamera, egentlig var utviklet av Kodak.

4. Ser vi tilbake, 
var det ikke så enkelt som å si smile og trykke på utløserknappen. I 1820-årene kunne et kamera bruke flere timer på å ta ETT bilde.

5. På den tiden var prosessen
med å ta et bilde av mennesker, en vanskelig og omfattende oppgave. Eksponeringstiden var plagsomt lang og å fange et smil var umulig.

Hvorfor? Forsøk å holde et troverdig smil i flere timer, uten å røre på deg og smilebåndet. Da vil du forstå hvorfor folk ikke smiler på gamle bilder.

6. Å fotografere voksne var bare barnematen i forhold til å fotografere barn. Ofte måtte en av foreldrene kamufleres til å likne en stol, for å holde barnet i ro under eksponeringen. Noe som var en skikkelig utfordring da små barn ikke klarer å holde hodet i ro under en lang eksponering.

7. I dag er det nok makabert å tenke på,
men i de dager var det vanlig å ta bilder av døde mennesker med familien rundt. Grunnen til dette, var at å gå til fotograf var veldig dyrt.
For å ha et minne av et kjært familiemedlem, måtte man ta slike bilder. Dette ble gjort, spesielt når det var barn som døde.

Mange mener at slike bilder er ekle, men etter mitt syn, er bildene svært vakre da dette er en hyllest til den avdøde.


8. På 1940-tallet kom det som kalles
rapatronisk teknikk. Denne teknikken var utviklet av dr. Harold Edgerton og ble brukt til å fange den voksende ildkulen under en atomeksplosjon og kameraene hadde en lukkertid på 10 nanosekunder (1/1 000 000 00 sek). Mellom 4 og 10 kamera ble brukt til å lage en serie med bilder. Disse kameraene ble satt til å eksponere i forskjellige intervaller.

9. Annethvert minutt
taes det i dag like mange bilder som på hele 1800-tallet.

10. Det første digitale kameraet
ble laget i 1975 av en ingeniør ved Kodak. Dette kameraet brukte 23 sekunder på å eksponere ett bilde. Bildestørrelsen var på 0,1 megapixel og kameraet veide 3,6 kg.

11. I 1826 tok Nicéphore Niepcé
det første bildet som ble hetende Point de vue du Gras. Han tok bildet fra vinduet i huset der han bodde. Eksponeringen tok 8 timer.

12. Det første fargebildet
ble tatt av fysikeren James Clark Maxwell i 1861. Han brukte gult, rødt og blått filtre separat for å fotografere et tartan-mønstret bånd. Etterpå kombinerte han disse negativene for å lage det første fargebildet.

13. Joseph Puchberger fra Østerrike,
var den første til å ta patent på panoramiske kamera. Patentsøknaden ble innvilget i 1843. Søknaden dreide seg om et kamera med hånd-drevet fremtrekk med 200mm objektiv og 150° bilde-vinkel.

14. Et 4 megapixel kamera
var engang det helt store, inntil det gikk i glemmeboken da mange produsenter leverte kamera med mer enn 20 megapixler.

15. Det eldste, kjente fotografiet
av en person, var tatt i Paris i 1838. Han ble fotografert mens han fikk skoene sine polert.

Søndagsbilde

I dag er det 24. juni og nøyaktig 6 md igjen til julematen står på ovnen, eller i stekeovnen. Derfor har jeg tenkt å terge dere med et lite julebilde.

Jeg synes dette bildet er så stemningsfullt. Bildet er tatt med kamera på stativ og alle lys avskrudd. Jeg tror jeg tok det med 24 - 105, men er ikke sikkert. Det kan like greit være makroobjektivet.

Jeg må si at jeg gleder meg veldig til høsten. Av en eller annen grunn har jeg mistet sansen for sommeren. Den er altfor påtrengende og varm. Det er rart fordi for et par år siden elsket jeg sommeren og jeg aner ikke hva som har gjort at jeg nå misliker den og holder meg innendørs på solfylte dager. En av grunnene er at jeg har vitiligo og må være forsiktig i solen fordi meg mangler mer og mer pigmentering på kroppen, Det gjør meg faktisk ingenting å være innendørs. Det eneste dumme, er at fotografen har lagt ganske mye på seg pga dette og må, etter streng ordre, komme seg ut og mosjonere legemet.

Ha en fin søndag alle sammen. I morgen er det heldigvis mandag og da kommer det litt kunnskap fra Kunnskapens Kilde.

Modeller for portrettfotografering søkes i Bergensområdet

Har du lyst til å sitte modell for portrettfotografering?

Du trenger ikke ha modellkropp, eller utseende for å være med på dette.

Som mange nå vet, har jeg holdt på med fotografering siden jeg lærte å gå. Jeg er blitt en smule lei av å ta natur- og postkortbilder og har nå lyst til å forsøke meg på portretter. Jeg har ingen utdannelse på dette feltet, men har bare lyst til å forsøke og se om dette er noe jeg kan jobbe videre med.

Jeg har tatt litt innendørsportretter, som dere kan se i mappen ved navn Portfolio.

Det jeg nå søker etter er

*Kvinner fra 16 år og opptil 40 år

*Par, uansett alder

Barneportrett og dyreportrett vil bli tatt på senere tidspunkt.

Jeg har ingen krav når det kommer til utseende på modellene. Du må bare være flink til å ta imot instrukser fra fotografen.

Dette er et seriøst prosjekt og jeg ønsker kun seriøse henvendelser.

Fotograferingen innebærer ikke nakenhet

Hvis du har lyst til å vite mer, er det bare å sende en mail (se kontakfanen oppe på siden)

Dere vil også få tilsendt bildene på fil, eller papir, etter ønske

For å bli fotografert, må du/dere gi tillatelse til at bildene kan bli lagt inn i min portfolio og at noen av bildene kanskje blir levert inn til konkurranser.

Dette gjelder både utendørsfotografering og i studio

Ved det sistnevnte, vil dere bli informert hvis og når dette blir gjort.

Bilder fra vårt elskede Askersund

Det er en trist dag i dag. For første gang på 12 år ser det ut til at vi ikke kommer til å få vår årlige ferietur til Sverige. Dette er pga helsen til undertegnede, da hun har fått beskjed om at blodet hennes ikke var som det burde. Vi vet ingenting før etter den 28. juni, da jeg skal til kontroll igjen.

Vi har allikevel et lite håp om at vi kanskje kommer oss avgårde litt senere på året. Å ikke være i vårt elskede Askersund i Sveriger nå i sommer, skjærer oss i hjertet, men nå er jo helsen viktigst og vi får se det positive i dette også. Vi får nå mulighet til å feire vår 6 års bryllupsdag den 29. juni. Det har vi ikke kunnet gjøre siden vi alltid har sittet i bilen på vei til Sverige på den dagen.

Her kommer noen bilder, som viser hvor vakkert Sverige kan være om sommeren og jeg håper at noen av leserne får lyst til å besøke disse stedene også.

Glafo tester Lumibox lysboks

På fredag kom det en spennende pakke til undertegnede: En lysboks. Jeg har tenkt lenge p å skaffe meg en, men hittil har det bare vært med tanken. Jeg ville sjekke litt rundt omkring og fant til slutt en lysboks som jeg tenkte kunne passe til mitt formål.

Jeg ble en smule skuffet og overrasket da jeg pakke den opp. Den var så ulik den som jeg bestilte at jeg en stund lurte på om jeg hadde fått fake merkevare, men da jeg kontakte butikken, bedyret de at dette var av merket Lumibox.

For å si det sånn, så er den grei nok til sitt bruk, men den mangler muligheten for å fotografere ovenfra og ned. Den gamle boksen hadde denne muligheten.

Jeg legger ved noen testbilder som jeg har tatt og en vurdering av produktet.

Først bildene

Merke: Lumibox

Str: 60cm

Integrert lys: Ja

Diffuser: Ja

Montering: Vanskelig i forhold til den eldre typen

Trinnløs regulering av lysstyrke: Ja

Mulighet for å fotografere ovenfra: Nei

Bakgrunner: Det følger med 1 hvit og 1 svart

Feste for bakgrunner: Borrelås

Positiv: Godt lys og ingen skygger. Det er også mulig å kjøpe egne tøystykker, montere borrelås og bruke disse som bakgrunner

Negativ: Vanskelig å montere, Bakgrunnene er umulige å få til å ligge flate. Alt for tykk papp. Den sorte bakgrunnen får lyse reflekser, derfor anbefaler jeg å heller bruke et tøystykke av fløyel. Det gir ingen reflekser.

Søndagsbilde

Under denne kategorien kommer jeg til å legge ut ett bilde hver søndag. Noen har dere sett fra før og noen har dere ikke sett før.

Denne gangen er det et sommerbilde fra en vakker, gammel hage i Rosendal. Jeg elsker både huset og hagen og skulle gjerne kjøpt det som fritidsbolig, men de som eier det har en lang historie med dette huset og de er nok mer glad i det enn undertegnede.

Hver gang jeg har vært i Rosendal, har jeg tatt meg en tur i den hagen for å komme bort fra hverdagen et lite øyeblikk og det har gitt meg ro. Dessverre så blir det nok ingen flere turer i hagen, da jeg har gjort meg ferdig med bygden og blitt et helhjertet bymenneske.

Black and Colours

Mens undertegnede holder på med å produsere flere råd til hvordan du kan få gode bilder, har jeg valgt å glede dere (eller ikke glede dere) med noen fine blomster på svart bakgrunn. Etter at jeg har lært meg maskelegging på bilder, har jeg fått et nytt liv for å si det slik.

Det er lenge siden jeg tok disse bildene, så de har fått ligge og modne seg godt i fotomappen på pc'en.

Selv om en kanskje er misfornøyd med bilder som en har tatt, er det dumt å slette dem. De har ofte godt av å ligge og modnes en stund. Plutselig kan det dukke opp en kreativ idè i hodet ditt og da er det dumt hvis bildet er borte.

Disse bildene her har ligget leeeeenge. Jeg har kikket på dem med jevne mellomrom, uten å få noen gode idéer inntil i går, da bildene datt ned i hodet mitt.

Du vet du er fotograf når

1. Du får fnatt av å tenke på at familie og venner setter innstillingene på kameraet til P eller Auto.

2. Du har 30 000 bilder nøye sortert i Lightroom, eller andre lagringsplasser, men du er ikke med på et eneste av dem.

3. Når du skal kjøpe bil og du regner på hvor mange Canon 5D Mark 3 du kan få til samme prisen.

4. Når du oppdager at fotballmålene ikke er plassert i henhold til reglene for det gyldne snitt.

5. Når du stadig vekk blir møtt med "hva er du tar bilde av?", istedet for "hei".

6. Når du sitter og tar bilder av vinglasset, istedet for å drikke vinen som er i det.

7. Når håndbagasjen din er tyngre enn den innsjekkete bagasjen.

8. Når du hele tiden beskriver falleferdige bygninger som vakre.

9. Når du har flere objektiver enn sko.

10. Når du kan ligge på magen i timesvis bare for å kunne ta bilde av et insekt.

11. Når du ønsker å retusjere alle ansiktene som du passerer på din vei.

12. Du må parkere bilen utenfor garasjen fordi den er gjort om til fotostudio

13. Du kan få skrot til å se fantastisk ut.

14. Reiser handler mer om fotografering enn avslapping

15. Når du nesten har blitt påkjørt fordi du forsøkte å løpe over gaten for å ta et supert bilde

16. Skilt der det står Forbudt å Bruke Blits, får deg til å smile fordi du bruker aldri blits som finnes på kameraet.

17. Når du iløpet av et år bruker mer penger på fotoutstyr enn du bruker på husleie

18. Når du ligger i søledammer, klatrer opp i trær og gjør akrobatiske øvelser bare for å ta IT-bildet ditt.

19. Når du har tatt flere hundre bilder, bare for å oppdage at du har ETT eneste bilde som du er fornøyd med.

20. Når du må til kiropraktor fordi du har fått vondt i ryggen etter å ha dratt rundt på 20 kilo med fotoutsyr i ryggsekken.

Bilder: www.istockphoto.com

Not forgotten

Er det noe jeg virkelig finner fredfullt, så er det å gå rundt i stillhet på kirkegårder og lese på gravstenene. Under hver gravsten finnes det et menneske med historie. De har lekt i området som barn, de har gått på skolen, de har jobbet, de har elsket, de har fått familie, de har hatt sykdommer og de har dødd. De har hatt familie som har elsket dem og som har vært i dyp sorg over å ha mistet sine kjære.

Hver gang jeg går på disse gravstedene, lager jeg små historier i hodet. Dette kan handle om hvor de bodde, hvilket liv de hadde. Hva de lengtet etter og hva de ellers har drømt om. Jeg har ofte kameraet med på slike vandringer, selv om jeg sjelden tar bilder, da jeg også tar hensyn til personvernet til de døde.

Det er en ting jeg har merket meg, som er forskjell mellom norske og spesielt svenske gravsteder. På de svenske gravstedene og minnelundene ligger det små søte kjærlighetserklæringer og annen fin pynt og den får ligge i fred, mens her i landet stjeles slikt over en lav sko og det er så uendelig trist at folk faller så lavt. De kan umulig ha respekt for sine kjære når de klarer å pynte gravene med stjålet pynt.

Vel, nå er dette en fotoblogg og ikke en personlig blogg, men jeg syntes jeg kunne skrive dette lille hjertesukket på slutten. Over til bildene

En fotograf og menneskene rundt

Det er ikke enkelt å være fotograf. Det er mange restriksjoner og regler vi må forholde oss til og ikke bare det; folk rundt oss har ofte en litt merkelig tilnærming til oss bak kameraet.

Jeg husker for et par år siden, da min mann og jeg var i Vadstena for å ta bilder av den utrolig vakre solnedgangen. Vi satt oss på en benk ved strandpromendaen med kameraene i fanget og ventet på underet som skulle skje. Forbi oss kommer en kvinne i 60-årene med høyvannsbukser, sort, slitt t-skjorte og kort, grått hår. Mens vi sitter og slapper av, utbryter hun idet hun passerer oss:

NI FÅR INTE TA KORT PÅ MIG!!!!

Min kjære og jeg så ganske forvirret på hverandre og holdt på å bryte ut i latter. Fotografere henne??? Hvor stort ego hadde hun egentlig. Dessverre kunne ikke undertegnede holde seg og utbrøt:

VI FOTAR BARA SNYGGA MÄNNISKOR!

Jeg vet ikke hva hun svarte, da vi bare hørte et høyt fnys samt et snøft. Det er jo litt merkelig. Det finnes 3 typer mennesker. De første bryr seg ikke. De to andre er to motstående poler. Det er mennesker som ikke vil bli tatt bilde av og de skal man respektere og så har man dem som kommer frem til en og spør om vi kan ta bilde av dem. 

Så lenge en bruker deres eget kamera går det jo fint, men skal jeg bruke mitt kamera, må jeg jo ha navn og epost, slik at jeg kan sende bildet til dem, men det ønsker de ikke å oppgi, så da blir det ingen bilder da.

Det finnes også en annen type mennesker. Det er disse som stiller seg opp og kommenterer hva du tar bilder av. Senest for en måned siden opplevde jeg dette.

Hva i alle dager tar du bilder av inni busken der? Er det der noe å ta bilder av? Da sto fruen og forsøkte å fange en blå sommerfugl på et grønt blad, mens det stod en bedreviter av et mannfolk bak henne og lo av fotoforsøkene hennes. Hun rettet seg opp i ryggen og svarte:

"Jeg tar ikke postkortbilder. Hvis det er slike bilder jeg vil ha, kjøper jeg heller et postkort. Jeg dokumenterer heller ingenting. Om det så hadde landet en ufo foran meg, eller Jesus hadde kommet gående, hadde jeg ikke tatt noen bilder". 

"Jammen hva tar du bilder av da?". "Ting som kan gi dypere mening. Bilder blir liggende i pc'en i mange år, før jeg finner ut hva jeg kan bruke dem til". Da pleier det å bli stille etterpå.

Forsøk dette

- og se hva som skjer:

Still deg opp og se oppover et eller annet sted. Stå lenge og se. Etterhvert tar du opp kameraet og ser gjennom det. Jeg kan garantere deg at folk kommer til å stille seg opp og se i den retningen du holder kameraet, men du må rette det oppover. Av og til tar du ned kameraet, for så å holde det opp mot ansiktet igjen. Når folk begynner å spørre hva du fotograferer, kan du svare: "Ser du det ikke?" "Det er der oppe". Etter dette, er det bare å gå sin vei mens du humrer og de som snakket til deg, blir stående og glo opp i luften.

En oppfordring til alle med fotoapparat

Tiden går og vi med den, som det jo så kjent heter. Har dere tenkt på at alt vi har idag, kommer til å være borte i morgen? Derfor er det så viktig at vi klarer å feste ting på minnebrikken, slik at vi har det for ettertiden. Vi er blitt flinkere til det nå enn det vi var før i tiden. Da ble det gjerne familiefotografering og naturbilder som stod i fokus og ikke de nære tingene.

Tenk om vi kunne gått tilbake i tid og sett alt som vi hadde i de gode, gamle dagene? Da tenker jeg på ting som f eks vaskemidler, pålegg, brød, blader, kjøkkenredskap osv osv. Vi har nesten de samme kjøkkenredsapene i dag som vi hadde da vi 50-åringene var barn, men det er alltid noe som endrer seg og som en skulle så gjerne, så gjerne hatt et bilde av i dag.

Andre ting som vi angrer på at vi ikke tok bilder av, kan være kinosaler, turnhaller, kafeer, apotek, landhandelen og da snakker jeg selvsagt om interiøret. DET hadde vært fantastiske skatter.

Da jeg var barn hadde vi f eks et fint samfunnshus. Det finnes bilder av selve huset, men det finnes ingen bilder av interiøret i salene og garderobene. Tenk hvor glad en hadde blitt, hadde en klart å finne slike bilder.

Det er egentlig altfor sent nå til å gjøre noe med dette, men vi kan sikre oss mot at dagens ting ikke kommer til å bli husket om 50 år. En merkelapp på en leverpostei-boks, en saftflaske , en sjokolade  osv vil forandre seg med tiden og når dagens unge kommer opp i vår alder, vil de garantert savne noe av det de hadde da de selv var barn.

Jeg reiste mye med Hardangerfjord mellom Rosendal og Bergen. Har jeg noen bilder fra lugarene og salongen? Nei, det har jeg ikke.

Når vi den gangen reiste på ferie til Kalvåg, reiste vi med flotte båter/skip. Sunnfjord, Nordfjord 1, Sognefjord m.fl var flotte flotte båter å reise med og ikke bare var de flotte - de var magiske. Jeg kan huske slike ting som dekket, rekkverket og de fine detaljene som var ombord i disse, men mye av det jeg kaller detalj-minner, er borte for evig og alltid og når jeg nå tenker på alt jeg kunne ha fotografert ombord i disse båtene og som jeg ikke husker lengre, får jeg en klump i halsen fordi jeg elsket disse båtene skikkelig. Jeg laget til og med små hyllings-dikt til dem da jeg var barn.

Vær så snill:

Kom dere ut og

fotografer alt dere vil ha

som minner.

En dag er det for sent.

Følelsen av gamle dager

Har du opplevet noengang at du plutselig blir satt tilbake ganske mange år mens du går og tusler rundt i gamle nabolag? Jeg får ofte dette og det kjennes så utrolig godt. Det er så en nesten ikke vil ta steget ut i den travle verdenen vår igjen. Det er nesten en følelse av rus når en oppdager slike steder.

Denne gangen blir det bilder fra Eknes, der vi var på en liten kjøretur i fjor.

Hvem er egentlig Glafo-bloggeren?

Jeg har ikke skrevet noe særlig om meg selv i denne bloggen, så jeg tenkte at det hadde vært lurt å presentere seg selv litt.

Mitt navn er Wenche CJ Dyngeland

Alder: 50+

Bosted: Bergen

Utdanning innen foto: Ingen. Er selvlært

Fotokarriere: Jeg har fotografert siden jeg begynte å gå. Jeg tror jeg tok mitt første bilde da jeg var 5 år og har fortsett med fotografering og har aldri stoppet med dette.

Mitt første kamera: Det var vel et Kodak Instamatic, som jeg fikk av mine foreldre til konfirmasjonen min.

Fotoutstyr nå:
Kamera:

Canon EOS 20D
Canon EOS 6D

Objektiv:
Canon EF 70-200mm f/2,8L IS USM
Canon EF 24-105mm f/4,0L IS USM
Canon EFS 60mm f/2,8 Makro
Holga Pinhole-objektiv

Canon Extender EF1,4x ll Telekonverter

Lys:

Elinchrome Blitsanlegg
Canon makro Twin Lite MT-24X
Canon Speedlite 580EX

Tilbehør:

2 sett med runde reflektorer
Stativ til bakteppe
Sort bakteppe

Polarisasjonsfilter

Gitzo kamerastativ

Ønskeliste: Flere baktepper, Canon EOS 1D Mark lll, eget fotostudio

Mitt verste bilde: Det må være dette. Jeg har fjernet ansiktene av personvernhensyn. Bildet er av min tante og hennes mor, som begge drikker kaffe. Jeg klarte å fyre av akkurat i det øyeblikk de hadde tatt en munnfull med glovarm kaffe og resultatet ble da ganske tydelige ansiktsuttrykk.

Mitt beste bilde: Det er vanskelig. Det er alltid et av de siste bildene en anser som sitt beste, men jeg må ærlig innrømme at jeg eeeelsker dette bildet, som jeg tok av min niese og stiliserte, slik at det fikk det uttrykke jeg ønsket. Jeg jobbet ganske mye med dette bildet og bildet kommer til å komme opp på veggen vår i stort format.

Min største tabbe: Vi hadde reist i ca 2 timer og skulle fotografere, da jeg oppdaget at jeg ikke hadde tatt med minnebrikker.

Min største glede: Når jeg virkelig føler at jeg får til noe. Å jobbe med portretter gir meg en veldig stor glede. Det er det samme når det gjelder å restaurere gamle fotografi. Jeg kan sitte og kose meg i timesvis med dette.

Hater mest: At jeg tar et uendelig antall med naturbilder. Jeg virkelig haaater slike bilder og det gir meg nix og nada når jeg tar slike bilder, så hvorfor jeg gjøre det, aaaaner jeg virkelig ikke.

Mest stolt over: At jeg kjørte igjennom når det gjaldt portretter. Jeg har alltid vært den som har trukket meg fra utfordringer, men nå bet jeg tennene hardt sammen og ga meg selv et kraftig spark i baken for å kunne forsere dette hinderet.

Redigeringsprogram: Jeg bruker Photoshop Elements. Jeg startet med versjon 8 når det kom og har utvidet jevnt og trutt til versjon 15. Det jeg virkelig ønsker å skaffe meg, er Photoshop CS, men det koster ganske mye.

Ønsker å lære mer om: Bruk av blitsanlegg, portrettfotografering, så jeg ønsker meg mange mennesker som kunne sittet modell for meg.

Min største inspirasjonskilde: Det er min mann. Han tar noen fantastiske bilder og er ekspert på abstrakte bilder. Jeg finner også mye inspirasjon i bøker og statuer.

Mest frustrert over: Når vi er ute og fotograferer og jeg ikke klarer å ta ett eneste bra bilde når jeg har tatt 300 bilder. Jeg blir også frustrert over at jeg bruker for liten tid og tar for få bilder. Det er alltid ett bilde en kunne tenkt seg å ta om igjen.